Et forslag er å lagre dette som PDF og ha det med enten digitalt eller utskrevet når du drar på visning. Da kan du spørre eiendomsmegleren nærmere om risikopunktene du har funnet gjennom Eiendomssjekken.
Alternativt kan du sende PDF-en på e-post til dem og be om mer informasjon om eventuelle risikopunkter.
Ansvarsfraskrivelse: Denne tjenesten gir kun en veiledende, automatisert screening basert på offentlig tilgjengelige kartdata. Dataene kan være ufullstendige, utdaterte eller unøyaktige for din konkrete eiendom, og screeningen erstatter ikke en individuell faglig vurdering. Vi gir ingen garantier for riktigheten av informasjonen og påtar oss intet ansvar for beslutninger — inkludert boligkjøp — som tas på bakgrunn av denne tjenesten. Ved tvil, eller før viktige beslutninger, bør du alltid dobbeltsjekke med primærkildene (NVE, kommunen) og rådføre deg med en kvalifisert fagperson, som en geotekniker eller takstmann.
Klimarisiko følger tomta, ikke huset
En tilstandsrapport beskriver bygningen: taket, drenering, fukt i kjelleren. Den sier lite om grunnen huset står på, og ingenting om vannet som kommer utenfra. Flom, skred, stormflo og overvann er egenskaper ved terrenget — og de følger eiendommen uansett hvor godt huset er vedlikeholdt.
Derfor begynner en eiendomssjekk med stedet. To hus i samme gate kan ha helt ulik risiko fordi det ene ligger noen meter lavere, eller fordi en bekk er lagt i rør under det ene og ikke det andre.
Farene som oftest rammer norske eiendommer
- Flom. Vassdrag som går over sine bredder. Noen strekninger er detaljert kartlagt med beregnet gjentaksintervall — de fleste er ikke. Slik sjekker du flomrisiko før et boligkjøp.
- Skred. Jordskred, flomskred og kvikkleireskred har hvert sitt kart og hver sin logikk. Marin leire under tomta er noe helt annet enn en bratt skråning bak huset.
- Stormflo. Havnivå presset inn av vind og lavtrykk. Her avgjør høyden over havet på tomta mer enn avstanden til sjøen.
- Overvann. Regn som ikke kommer unna raskt nok. Det samler seg i forsenkninger i terrenget, ofte langt fra noe vassdrag, og er den minst kartlagte av farene.
- Radon. Radioaktiv gass fra grunnen. Følger geologi og byggemåte, og er et helsespørsmål heller enn et skadespørsmål.
«Ingen treff i kartet» betyr ikke trygt
Dette er det som oftest misforstås. Et aktsomhetsområde er en grov, landsdekkende screening av terrenget — ikke en dom over din tomt. Og omvendt: at adressen ikke treffer noe kartlag betyr bare at ingen kjent risiko er registrert i det som er kartlagt. Bare rundt fire av ti norske kommuner har detaljert flomsonekartlegging i det hele tatt.
Fravær av kartlegging er ikke fravær av risiko. Et hull i kartet som blir lest som en trygg eiendom, er farligere enn ingen oversikt.
Det er billigere å planlegge enn å reparere
Nytten ligger i rekkefølgen. Vet du om risikoen før du byr, er den et forhandlingskort og ikke en overraskelse. Vet du om den før du graver, koster drenering og tilbakeslagssikring en brøkdel av hva de gjør som egen jobb etterpå. Og vet du om den før du bygger på, kan den avgjøre hvor påbygget bør stå.
Forsikringen dekker som regel skaden. Den dekker ikke tiden, ulempen eller verditapet — og den gjør ingenting for å hindre at det skjer en gang til. En skriftlig oversikt over hva som gjelder akkurat din adresse er derfor verdt mer enn en følelse av at det sikkert går bra.
Les mer om klimarisiko og eiendom, eller slå opp adressen din øverst på siden.
Tjenesten bygger på offentlige norske data — blant annet fra NVE, Kartverket, Geonorge, Miljødirektoratet, DiBK, Statens vegvesen, Meteorologisk institutt (MET Norway) og Norsk klimaservicesenter (NORADA) — satt sammen, filtrert og vurdert av oss. Data er veiledende screening basert på offentlige modellberegninger — ikke en individuell teknisk vurdering av din konkrete eiendom.